Isbrytere

Ordstyrer: Theresa H. Holand og Bente S. Andersen

Russlands krigføring i Ukraina setter stadig preg på verden og grensesamfunnet i Sør-Varanger. Nye landegrenser krenkes og spenningen i Europa øker. I Kirkenes beskrives lokalbefolkningen som både paranoide og naive, samtidig som man oppfordres til å omfavne tittelen som «spionby» til markedsføring. Men hvordan opplever lokalbefolkningen slike narrativ? Og hvordan føles det å bo i Sør-Varanger i dag?

Velkommen til høstens første Isbryter; Tirsdag 30. september, kl 18:00 på Sør-Varanger kultursal

Ordstyrer: Anja Salo og Bente S. Andersen 

Et av temaene som stadig vender tilbake i Isbryter-dialogene er tillitsforholdet mellom nord og sør, og usikkerhet knyttet til om vi har samme virkelighetsforståelse i hele landet.

Det er en velkjent stereotypi at vi er så ulike i nord og sør, men er det egentlig sant?  I kveldens isbryter inviteres du med i dialogen som tar pulsen på tilliten mellom nord og sør.

Ordstyrer: Anja Salo og Bente S. Andersen 

Verden er i rask endring. Europeiske statsledere møtes til krisemøter, og det er enighet om å ruste opp og styrke beredskapen. Hva betyr denne utviklingen for oss som enkeltmennesker? Og hva betyr "opprustning" for deg?

I tidligere isbrytere har vi utforsket temaer som "den nye tausheten" og begrepet "førstelinje". I kveld fortsetter vi å ta pulsen på tidsånden ved å ta utgangspunkt i vår egen hverdag i grenseland.

Ordstyrer: Anja Salo og Bente S. Andersen 

I vår region har vi vokst opp med et nært samarbeid med både Russland og Finland. Her har  det vært naturlig å konkurrere, henge med, og besøke venner på andre siden av grensa. Men etter Covid-19 og Russlands invasjon av Ukraina, stoppet alt samarbeidet med ungdommene i Russland. Fra å ha vært et «vi» i Barentsregionen, er det nå blitt «oss» og «dem».

Siden vi bor her ved grensen, kjenner vi storpolitikken på kroppen. Den nye sikkerhetssituasjonen har skapt usikkerhet, og mange voksne har vært bekymra for jobbene sine. Vi hører om GPS-jamming, spionasje og sabotasjeforsøk. Forsvaret og PST sier at vi må være oppmerksomme på mistenkelig oppførsel, og vi merker mer militær aktivitet rundt oss. Samtidig skal vi fortsatt leve livet vårt og behandle alle med respekt, uavhengig av bakgrunn.

Hvordan er det å være ungdom midt i dette? Påvirker det oss, verdiene våre og hva vi velger å gjøre fremover? Kveldens folkemøte er for ungdom mellom 16 og 25 år som vil snakke om hvordan storpolitikken påvirker hverdagen våres.

Denne kvelden er forbeholdt yngre deltagere, men vi fortsetter med åpne isbrytere uten aldersgrupperinger i Isbryter #4 i løpet av våren. Informasjon kommer. 

Ordstyrer: Anja Salo

Fra å ha vært omtalt som en “fredsbevarende styrke” og “brobyggere”gjennom aktivt folk-til-folk-samarbeid og samhandling på tvers av grensen, skal befolkningen i Sør-Varanger i dag være en “robust førstelinje mot Russland.” Ved å bo i kommunen bidrar befolkningen i Sør-Varanger til å hevde norsk suverenitet, og hybride trusler fra Russland skal bekjempes gjennom motstandsdyktighet, robusthet og årvåkenhet overfor mistenkelig adferd. Samtidig bor det over 400 personer i Sør-Varanger med russisk tilknytning, der mange har doble statsborgerskap. Mange i kommunen opplever dessuten stor usikkerhet knyttet til framtiden og samfunnets levedyktighet. I Samovarteaterets andre isbryter utforsker vi hvordan rollen som en «robust førstelinje» påvirker hverdagen vår. 

Ordstyrer: Anja Salo

Norske myndigheter ber befolkningen være årvåkne overfor mistenkelig adferd, men fiendebildet er diffust og rådene langt fra så tydelige som under pandemien. Usikkerhet setter fantasien i sving. Kan jeg stole på naboen min?

Den første isbryteren, Den nye tausheten tar for seg fersk empiri om hvordan mange i Sør–Varanger velger taushet som overlevelsesstrategi etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Noen frykter konsekvenser for familien hjemme i Russland og overvåkning fra russiske myndigheter. Andre er redd for det moralske stigmaet av å ha “feil mening” og bli utestengt. Atter andre er bekymret for å bli ansett for å være for Russlands-vennlige og komme i norske sikkerhetsmyndigheters søkelys. I sin ferske masteroppgave presenterer Anja Salo hvordan krigen har påvirket følelsen av sikkerhet og tillit i Sør-Varanger kommune, og dette blir tema for kveldens møte.

Fra samarbeid til taushet

I tre tiår var åpne grenser, Barentssamarbeid og folk-til-folk initiativ det som definerte lokalsamfunnet på den norsk-russiske grensen. Etter 24. februar 2022, har Sør-Varanger gjennomgått enorme omveltninger som påvirker samfunnsmessige strukturer, mellom-menneskelige relasjoner og hvordan vi lever våre liv. Over natta opphørte utallige samarbeid innenfor idrett, kultur, utdanning, diplomati og handel, og det ble innført ulike sanksjoner mot Russland. Russland på sin side - strupte ytringsfriheten og etablerte fiendebilder av vesten. Fra å ha brukt mellommenneskelige relasjoner som et politisk grep og en villet politikk gjennom 30 år, ble alt snudd fra venn til fiende i rekordfart. Tilbake, står et flerkulturelt og multietnisk lokalsamfunn hvis identitet og tilhørighet dras i forskjellige retninger fra både øst og vest. 

Å ta pulsen på Barents

Samovarteateret har alltid hatt et sterkt samfunnsengasjement og har siden 1990 tatt pulsen på den geopolitiske grenseregionen Barents. Gjennom nyskrevet dramatikk og samtidskunst har Samovarteateret formidlet menneskelige opplevelsen av naboskap og grensepolitikk og har utviklet vår egen metodikk som bygger på møtepunkt på tvers av alder, språk og etnisitet. Vårt kunstneriske mål er å skape samtidskunst som utvider forståelsen av den komplekse regionen og samtiden vi lever i. 

Etter februar 2022 har grenseregionen blitt stadig mer kompleks, og teateret ser et stort behov for lokal dialog. En fersk masteroppgave fra Senter for Fredsstudier ved UiT, viser at mange innbyggere i Sør-Varanger har valgt taushet som overlevelsesstrategi etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina (Salo, 2024). Denne tausheten gjør samfunnet sårbart for informasjonskrigføring og skaper grobunn for polarisering og videre splittelse. 

«Brave space» + «safe space»

For å bryte tausheten og motvirke polariseringen, startet Samovarteateret – i samarbeid med Anja Salo – dialogserien; ISBRYTER. Formålet med ISBRYTER er å invitere hverdagsmenneskene i lokalsamfunnet til åpen og trygg samtale om tanker og erfaringer rundt vår samtid. Dette er både en «brave space», og en «safe space». Det vil si at dialogen tar opp tematikker som for mange oppleves konfronterende, men at samtalen foregår i trygge og inkluderende rammer, hvor alle er likestilt og behandler hverandre med respekt.

3 regler for ISBRYTER:

1: Snakk på vegne av deg selv. Her er du ikke representant for arbeidsplass, verv eller nasjonalitet. Forklar med egne ord hva du mener og kjenner på.  

2: Lytt til det de andre sier med intensjon om å forstå deres posisjon. Da er det viktig å ikke avbryte eller argumentere imot, selv om du er veldig uenig. 

3: Vis respekt. Følg med og legg bort telefonen, også om du ikke ønsker å si noe.   

Dele tanker og erfaringer, samt et varmt måltid

En viktig del av kvelden er å dele et måltid sammen. Midtveis i kvelden tar vi en pause hvor teateret serverer suppe og brød. Måltidet skaper et trivelig avbrekk i samtalen og bidrar til at vi møter hverandre i en ufarlig situasjon. 

Isbryter er et viktig prosjekt i forlengelsen av Samovarteaterets kunstneriske mål om å skape møteplass og dialog som utvider vår forståelse av den komplekse samtiden og regionen vi lever i. 

Hver måned gir Nobels Fredssenter en utmerkelse til noen som har gått i bresjen for god dialog, og for mars er det Samovarteateret i Kirkenes som mottar utnevnelsen «Månedens dialogstemme». Etter Russlands fullskala-invitasjon av Ukraina i 2022 lanserte teateret «Isbryterserien», en inkluderende folkedialog for å motvirke polarisering og styrke lokaldemokratiet i Sør-Varanger. 

Les mer om utmerkelsen og Nobels Fredssenter her.