Leve hemmeleg Han prøver å huske, han prøver å glemme. Han vil gjerne bli sett, men ikke forstått. For det gjelder å bli sett – gjør det ikke? Leve hemmeleg en forestilling i krysningspunktet mellom dans og konsert. Teksten er en poetisk dans mellom tvil og ettertanke, mellom visdom og humor, og dette har ensemblet har jobbet videre med. I et visuelt og lekende scenespråk, veves flertydighet og illusjoner sammen med et musikalsk landskap der det vokale er springbrettet i en reise fra jazz til joik og elektronica.
Leve hemmeleg Han prøver å huske, han prøver å glemme. Han vil gjerne bli sett, men ikke forstått. For det gjelder å bli sett – gjør det ikke? Leve hemmeleg en forestilling i krysningspunktet mellom dans og konsert. Teksten er en poetisk dans mellom tvil og ettertanke, mellom visdom og humor, og dette har ensemblet har jobbet videre med. I et visuelt og lekende scenespråk, veves flertydighet og illusjoner sammen med et musikalsk landskap der det vokale er springbrettet i en reise fra jazz til joik og elektronica.
Leve hemmeleg Han prøver å huske, han prøver å glemme. Han vil gjerne bli sett, men ikke forstått. For det gjelder å bli sett – gjør det ikke? Leve hemmeleg en forestilling i krysningspunktet mellom dans og konsert. Teksten er en poetisk dans mellom tvil og ettertanke, mellom visdom og humor, og dette har ensemblet har jobbet videre med. I et visuelt og lekende scenespråk, veves flertydighet og illusjoner sammen med et musikalsk landskap der det vokale er springbrettet i en reise fra jazz til joik og elektronica. “Leve hemmeleg” er en underfundig tekst som sier noe om hvordan leve livet med humor og varme. Teksten er skrevet som en monolog for en (kanskje eldre) mann. Han reflekterer omkring hukommelsens mysterium og det moderne menneskets trang til å vise seg fram, til å bli sett, til å fortelle sin historie.
Leve hemmeleg Han prøver å huske, han prøver å glemme. Han vil gjerne bli sett, men ikke forstått. For det gjelder å bli sett – gjør det ikke? Leve hemmeleg en forestilling i krysningspunktet mellom dans og konsert. Teksten er en poetisk dans mellom tvil og ettertanke, mellom visdom og humor, og dette har ensemblet har jobbet videre med. I et visuelt og lekende scenespråk, veves flertydighet og illusjoner sammen med et musikalsk landskap der det vokale er springbrettet i en reise fra jazz til joik og elektronica. “Leve hemmeleg” er en underfundig tekst som sier noe om hvordan leve livet med humor og varme. Teksten er skrevet som en monolog for en (kanskje eldre) mann. Han reflekterer omkring hukommelsens mysterium og det moderne menneskets trang til å vise seg fram, til å bli sett, til å fortelle sin historie.
