Ellisif Wessel (1866 – 1949) er en av de mest markante og likevel ukjente kvinneskikkelsene i Norges historie. I 2016 er det 150 år siden hennes fødsel. Ellisif levde store deler av sitt voksne liv i Kirkenes, hvor hennes utrettelige aktivitet ble en viktig drivkraft for å skape et bedre og mer rettferdig samfunn. Dette i en tid før kvinner fikk stemmerett, hvor mange fortsatt bodde i gammer i et lite utviklet samfunn i nord.
Historien om Ellisif, hennes engasjement og uredde stemme er viktig å fortelle om i dag, kanskje viktigere enn noen gang før. Vår verden preges av nye klasseskiller og stadig større forskjeller. I Norge har vi mange muligheter til å være med å påvirke samfunnet, til å bruke vår stemme. Samtidig ser vi at deltagelsen ved Kommune- og Stortingsvalg går ned. Har vi blitt apatiske, lukker vi øynene for det som skjer, eller finnes det fortsatt engasjement og solidaritet blant oss? Finnes det en Ellisif i dag? Ellisif Wessel står som en klippe og et symbol på at det nytter å bry seg, engasjere seg og stå opp for det man tror på. Når Ellisif fikk gjort så mye på sin tid – tenk hvor mye ett menneske kan utrette i dag!
«Først og fremst lig aktelse for hvert menneske, inderlig kjærlighet til dem, tørst efter retfærdighet, lys over uretfærdigheden og dyb anger over den – alt dette fra hjertet og ud i livet i hver eneste ting det kan vise sig.»
Regi: Bente S. Andersen
Tekster og manus: Ellisif Wessel, Ingeborg Arvola og Bente S. Andersen
Skuespillere: Turid Skoglund, Hanne Mathisen Haga og Theresa Haabeth Holand/Oda Aune Andersen
Musikk og komposisjon: Jurgita Miezelyte
Lysdesigner: Jan Harald Jensen
Lys- og lydtekniker: Magnus Holm Slettebø
Scenografi/rekvisitter: Reetta Lisko og Samovarteateret
Koreografi: Nikolay Shchetnev og Samovarteateret
Scenemester: Odd Aune
Søm: Natalja Egorova
Produsent: Audhild Andersen
Formidler av Ellisifs bilder og historie: Gry Andreassen, Grenselandsmuseet