De som tapte freden

Slik åpner Morten Jentoft sin bok «Mennesker ved en grense» som omhandler Finnmark partisanenes historie, før, under og etter 2. verdenskrig. 

Kong Harald åpnet sin tale ved partisanbautaen i Kiberg med disse ordene; «Det kan være smertelig å se historien i nytt lys. Jeg har en følelse av dette- når jeg står her, foran et monument over en del av vår historie som til dels har vært tiet i hjel».

Hvorfor valgte så mange av partisanene å tie om det de hadde opplevd i Sovjetunionen mange tiår etter krigens slutt? Hvordan kunne den Norske stat drive en slik massiv overvåking på egne landsmenn som bidro i kampen mot nazismen? Hvorfor er det «gutta på skauen» som blir løftet fram som våre motstandshelter etter krigen? Hvem er det som skriver historien og hvor fritt er det frie ordet?

Samovarteateret ønsker med sin forestilling «De som tapte freden» å gi stemme til noen av de menneskene som tok eksistensielle valg under 2. verdenskrig. Valg som var totalt forskjellig fra andre motstandsfolk i Norge.  Valg som var påvirket av hvor de hadde sine liv og hjem, valg som fikk smertelige konsekvenser for generasjoner etter dem. 

I «De som tapte freden» fortelles dette gjennom Osvald Harjo og Hans Harald Rygh. En historie som ikke slutter med freden i 1945, men som er som et mørkt kapittel i den nasjonale fortellingen om frigjøringskampen langt utover 1970 tallet. 

Forestillingen hadde premiere 19. oktober 2019, og ble tatt av som følge av nedstenging under pandemien, den er nå satt inn igjen 25.oktober 2024.